STAVANGER
SECESSION
2025

ACCIDENTS

Ved inngangen til 2000-tallet forestilte den franske filosofen Paul Virilio seg et Ulykkesmuseum. Han definerte det slik: «Å stille ut ulykken. Alle ulykker, fra de mest banale til de mest tragiske, fra naturkatastrofer til industrielle og vitenskapelige katastrofer, men også den lykkelige ulykken – fra et lykketreff til kjærlighet ved første blikk. Å eksponere ulykker slik at vi ikke lenger bare er eksponert for ulykker.» Stavanger Secession 2025 utvider denne forståelsen av ulykken og dens åpenbarende dimensjon, som rommer både det tragiske og det vidunderlige, brutaliteten i en kollisjon og den tankeforandrende kraften i tilfeldige møter. Ulykker er i sin natur epifaniske. De avdekker menneskelig hybris, hastighetens forbannede andel, kapitalismens teologiske besettelse av et febrilsk tempo. Med Hannah Arendts ord: «Fremskritt og katastrofe er to sider av samme mynt.» Hvis ethvert fremskritt eller enhver oppfinnelse er et symbolsk monument viet den hegemoniske orden, er enhver ulykke dens sammenbrudd.